Saltstraumen kirke

05.03.2024
18:16
Kjell Sigurd Jørgensen

Saltstraumen kirke ble reist i 1886 som det andre kirkebygget i det som i dag er Bodø kommune. I ca. 600 år, fra år 1240 – 1886 måtte straumværingene krysse Saltenfjorden i båt for å få del i kirkelige tjenester.

Kristendommen kom som en kulturimpuls fra Europa gjennom handel og vikingtokt fra 800-tallet og fram til den nye religionen ble innført med makt etter år 1030. Fra 11- og 1200-tallet startet arbeidet med å bygge kirker.  I Salten fikk Gildeskål og sannsynligvis også Skjerstad kirker på 1100-tallet. Bodin kirke er fra 1240. Kirkebyggingen ble også sett på som en del av den norske statsdannelsen.

I 1736 ble det innført konfirmasjon i Norge. Den som ikke var konfirmert fikk ikke lov å gifte seg, og mange heller ikke arbeid. Konfirmasjonen ble et kulturelt tegn på at en var voksen.  Samme år (1736) fikk Norge sin første skolelov som ga norske barn rett og plikt til grunnleggende skolegang. Dette ga grunnlag for etablering av skoler, oftest som omgangsskoler på bygdene, der de fleste nordmenn bodde på denne tiden. Religionsopplæring og leseopplæring fikk størst plass i begynnelsen og ble dermed en viktig del av forberedelsen til konfirmasjonen. I 1779 sendte herredsstyret i Bodin den første søknad om å få bygd en kirke sør for Saltenfjorden til misjonskollegiet i København. En av deres oppgaver var å arbeide for reising av kirker i det nordlige Norge. Søknaden ble avslått. I stedet ble det bestemt å bygge ut Bodin kirke.

Vi kjenner til mange forlis som skjedde på vei i båt til eller fra kirke. Det mest kjente skjedde 19. november 1869, da et helt gravfølge forliste på Saltenfjorden på vei til begravelsen. Bare én person overlevde, ved at han han klamret seg til kisten med sin døde bestemor i. Stormen blåste dem i land på Hernes på Bodøhalvøya. Den avdøde var Thomine Lind fra Valnesgården. Unggutten som overlevde var 17 år gamle Peter Scheldrup, som seinere etablerte det kjente selfangstrederiet på Skånland. Dette dramatiske forliset styrket kravet om en kirke sør for Saltenfjorden. Den 5. juli i 1880 sendte herredsstyret i Bodin en søknad til kongen om å få bygge en kirke sør for Saltenfjorden. Den nordlandske salmedikter og prest Elias Blix var nå kirkeminister. Han var oppvokst på Sandhornøya sør for Bodø og visste hva uvær på Saltenfjorden kunne medføre.

Planleggingsarbeidet kunne nå starte. Etter en viss debatt ble det bestemt at kirken skulle bygges på Knaplundsøya. Et viktig argument for dette var nok at handelsmann Johan Andreassen i Kapstø og bonde Jakob Kristensen fra Sør-Knaplund i 1878 hadde laget et gavebrev for gratis tomt til kirkebygg og kirkegård, og fri vei og stein til grunnmur til kirken. Departementet vurderte alternative kirketegninger fra andre deler av landet. Tegningen til kirkebygg utformet av byggmester J. E. Olsen ble valgt. Den lokale Eleseus Hansen fra Gillesvåg hadde vært i Sverige og Amerika og vært med på å bygge kirker. Han fikk oppdraget som byggherre. Den 13. juli 1885 gjorde Bodin herredsstyre vedtak om igangsetting av arbeidet.

Tømmeret ble levert fra Namdalen og fraktet som slep etter seilskuter til Ripnesbukta innenfor Saltstraumen. Dette var like før julaften i 1885, og før de rakk å få opp tømmeret kom det en vinterstorm som truet med å spre tømmerflåten. De kunne miste tømmeret og store verdier sto på spill! Men Eleseus og bygdefolket mobiliserte med mannskap og hester fra alle sider av straumen for å berge tømmeret. Etter en kjempeinnsats kunne folket endelig ta helg og dra hjem på 2. juledag! Tømmeret var på plass ved kirketomta.

Byggearbeidet startet basert på byggekontrakt og ble lovet ferdig til innen 31. oktober 1886. Kirken ble vigslet 21. Oktober 1886. Både biskopen fra Tromsø, prester fra prostiet og kommunestyrelsen fra Bodø var kommet med dampskipene Salten og Jølster. Alle gjestene pluss byggekomiteen ledet av handelsmann Johan Andreassen, gikk i prosesjon fra handelsstedet i Kapstø og til kirken, der det var heist flagg. Etter innvielsen ble det servert en «splendid» middag på handelsstedet, med en lang rekke takketaler.

Både Bodø Tidende og Nordlandsposten ga fyldig dekning av storhendelsen i Saltstraumen. Her framgår det av seks barn ble døpt av biskop Johannes Skaar og at mer enn 1100 mennesker var møtt fram. Mindre enn halvparten fikk plass i kirken. Kirken hadde 398 sitteplasser.

Ved innvielsen i 1886 fikk kirken navnet «Strømmen kapell», og «Strømmen» ble et anneks under «Bodøen sokn». Nå ble det soknepresten som måtte reise over Saltenfjorden til menigheten. I desember samme år ble det opprettet ny stilling som kapellan.

Etter ferdigstillelsen i 1886 gikk det ikke lang tid før man oppdaget at kirkebygget slo sprekker, og i 1903 så man seg nødt til å søke departementet om å få rive og flytte kirken til en tomt på fjellgrunn, ca. 100 fra den opprinnelige. Bare åtte måneder etter at departementet hadde godkjent flytting, var kirken revet og bygd opp igjen på den nye tomten. Gjeninnvielsen foregikk 4. april 1904.

I 1968[1] ble Straumen eget prestegjeld med egen sokneprest, og i 1982 ble navnet endret til Saltstraumen prestegjeld. I 1983 fikk prestegjeldet sin andre kirke, Tverlandet kirke, som er en moderne arbeidskirke.

 

Menigheten har egen barnehage, et stort menighetshus ved Saltstraumen kirke, og variert arbeid med ungdomsklubb, ten-sing-kor, barnekor og to barnegospelgrupper, eldrearbeid.

 
Saltstraumen prestegjeld – Wikipedia

Ved kgl.res. av 31. desember 1896 ble kallskapellaniet for Bodø by nedlagt, og Bodin prestegjeld delt i to sognekall, gjeldende fra 1. januar 1897. Hovedsognet, som besto av Bodø landdistrikt, og Straumen sogn skulle heretter utgjøre Bodin prestegjeld, og Bodø by skulle utgjøre Bodø prestegjeld.[1] Ved kgl.res. av 23.august 1968 ble Straumen sogn med tillegg av tilstøtende områder i Bodin sogn skilt ut som Straumen prestegjeld.[2] Fra 1. januar 1982 ble navnet endret til Saltstraumen prestegjeld.

 

Saltstraumen Kirke
Saltstraumen Kirke
Saltstraumen kirke.
 Til venstre Knaplund gamle skole, nå museum.