Valnesvatnet skole - Skolehuset på Frostmoen
Helt sør i tidligere Bodin bygdes i 1905 kommunens minste skolehus. Bygda ved Valnesvaten hadde hatt en stor tilvekst av skolebarn, men Snart avtok barnekullene og etter 30 år var det slutt.
Av Arild Larsen
Artikkelen er publisert i Saltstraumboka 2018 – Saltstraumen Historielag.
Skolehuset på Frostmoen
Helt sør i tidligere Bodin bygdes i 1905 kommunens minste skolehus. Bygda ved Valnesvaten hadde hatt en stor tilvekst av skolebarn, men Snart avtok barnekullene og etter 30 år var det slutt.
Sigvart Falkflaug utga i juni 1994 A4-heftet "Valnesvass bygdas skolehistorie". Innholdet i denne artikkelen er i stor grad bygd på dette heftet, men har også med nye opplysninger fra materiale ved Arkiv i Nordland.
Tidlig skole
Bygda ved Valnesvatn har trolig Bodø kommunens eldste historie med allmenn skole. Sameskolen på Skolmoen under Forsbakken var i drift fra 1740-åra, kanskje tidligere. Gårdene rundt vatnet tilhørte den samiske kulturkretsen, og en må anta at barna herfra brukte denne. Omgangsskole med undervisning på flere av gårdene var kommet i gang i 1852. Av de da 10 skolepliktige barn var sju fra de tidlige samiske familiene, mens tre var fra nye innflyttere fra Beiarn og Gudbrandsdalen. Etter hvert ble alle gårdene i bygda overtatt av vesentlig ranværinger, som kom direkte fra Rana eller via Beiarn. Antall barn i skolepliktig alder varierte mellom år, men tendensen var at antallet økte.
Omgangskolen ble erstattet av skole på faste steder i leide stuer; fra 1870 i Urskar, senere i Isvika og på Frostmoen. Skoleveien for barna var imidlertid vanskelig. Gårdene Iå spredt rundt vatnet, med ulendt terreng og fjellpartier mellom. Vatnet var viktigste ferdselsvei, og lettest var adkomsten når det var sikker is. Båt var også et godt framkomstmiddel, men å ro i sterk vind var heller ikke lett. I perioder med utrygg is, når vatnet låg i uføre, var det vanskelig å komme til skolestedet og det ble mye skoleskoft. Når skoleruta for året ble satt, ble det fra skolemyndighetene tatt hensyn til de vanskelige kommunikasjonsforholdene, slik at læreren kunne være der når vatnet var farbart.
Organisering av skolen
Bygda tilhørte Indre Sunnan skoledistrikt og Valnesvatnets krets; den 28. skolekrets i Bodin. Hver krets hadde et kretsstyre som besto av fire personer. Kretsformannen ser ut til å ha vært felles for Valnes og Valnesvatnet krets. Kretsene hadde ofte felles møter, mest mellom Valnesvatn og Valnes, men også med Seines. Lærerne underviste i disse tre kretsene. Undervisningsmateriellet (skoletøyet) var felles for de tre kretsene, og foreldrene hadde plikt til å bringe skoletøyet fram til skolestedene. Hvordan dette skulle organiseres var noe som kretsstyrene forhandlet om og fastla. For Valnesvatn var det vanlig at skoletøyet ble hentet på Skolmoen og brakt tilbake dit. Hver skolekrets hadde en tilsynsnemnd der de vanligvis tre - fire medlemmene årlig ble valgt av kretsstyret. Kretsene innstilte til skolestyret om årlig skolerute og innstilte søkere til ledige lærerstillinger.
Like før århundreskiftet diskuterte kretsmøtene, etter et sentralt opplegg, legemlig straff på skolen og lærerens plikt til å ha tilsyn med barna i skoletiden. Barn som hadde fått forutgående varsel av læreren og ikke etterkom dette, skulle læreren bemyndiges til å utføre legemlig straff for med ris. Læreren skulle også forvisse seg om at vedkommende barn var den rette opphavsmann til uorden. Ved større forbrytelser skulle tilsynsutvalget tilkalles. Dette så langt skolelovens §74 og skoleplanens 4. avsnitt §99, hjemlet. Læreren pliktet etter loven å være på skolen en halv time før skolen begynte om morgenen, og han skulle også ha tilsyn med barna under skoletiden.
Elevtallet i Valnesvatnet skolekrets økte på slutten av 1800-tallet og var de første årene av 1900 på 18 til 20 skolepliktige. Det ble vanskelig å holde skole i de små private stuene som ble leid til formålet. På kretsmøte 18. mai 1904 møtte representanter for alle gårdene i kretsen. Det ble enstemmig vedtatt å søke Bodin skolestyre om bevilgning til skolehus for Valnesvatnet skolekrets. Deltagere på møtet var; Johan Johansen, Nordvik, Johan Pedersen, Nordvik, Andreas Larsen, Frostmo, Ole Olsen, Frostmo, Lars Larsen, Frostmo, Karl Freding, Sørvik, Ole Eliassen, Sørvik, og Eilert Sakariassen, Falkflaug. I tillegg møtte kommunestyrets representant, Kristian Nilsen Fjeld. Som for andre lokaliseringssaker, var det også her delte meninger om hvor et nytt skolehus skulle bygges. For gårdene på sørsida av vatnet, Falkflaug, Urskar og !svik, var Urskar den lettest tilgjengelige plassering, men for gårdene på nordsida, Nordvik, Frostmo og Sørvika, var bygging på Frostmoen ønskelig. Søknaden ble sendt uten å oppgi hvilket sted skolehuset skulle oppføres på. Kretsen overlot til skolestyret å avgjøre hvilket sted som var mest tjenlig for skolebygget.
Skolehus bygges
Bodin skolestyre stilte i første omgang krav om at det stiltes gratis tomt til huset og flere andre naturalytelser som gratis rengjøring av huset, gratis oppkjøring av materialer til skolebygget og gratis tilveiebringelse av ved til skolen. Dette gikk ikke kretsen med på. Da Bodin skolestyre behandlet saken i møte i 1905 forelå det også søknad om kommunalt bidrag på kr. 100 til bygging av vei til Valnesvatnet. Dette ble enstemmig avslått, da oppsitterne ikke var villig til å utføre gratis tjenester ved skolehuset. Men i en senere sak bevilget kommunestyret kr. 960 til bygging av skolehus ved Valnesvatnet, og kommunen frafalt kravene om naturalytelser fra befolkningen i kretsen. Kommunestyret bestemte at skolehuset skolehuset skulle bygges på Frostmo.
Kristian Nilsen Fjeld fikk myndighet til å avslutte kontrakt om nødvendig grunn til huset. Stedet lå sentralt i bygda og tomt til hus og lekeplass for skolebarna ble funnet på en odde ved Frostmovika, da kalt Naustnes, men som etter hvert fikk navnet Skolhusodden. Nærhet til vatnet var viktig da mye av trafikken gikk her med båt mens vatnet var åpent, ellers på isen. Elever fra gårdene Falkflaug, Urskar
og Isvika måtte over vatnet for å komme på skolen, eller de måtte bo hos noen på gårdene på nordsida av vatnet. Isforholdene kunne være vanskelig i lange perioder og det ble av og til tatt store sjanser for å komme fram. Det fortelles at guttene fra Isvik skjeiset på så tynn is at den bølget mot Skolhusodden lenge før elevene kom.
Kristian Nilsen fikk kontrakt for bygging av med ferdigstilling til november 1905. Huset ble bygd på steinmur i en etasje og i bindingsverk, uten isolasjon i vegger og gulv. Taket var over tro av bord, tekt med never og torv. Huset inneholdt skolestue, gang og kammmers / lærerværelse. Skolehuset var det minste i Bodin kommune. Læreren bodde i kammerset på skolen mens undervisningen foregikk. Et uthus inneholdt vedsjåg og do.
Høsten 1905 var skolehuset ennå ikke ferdig, slik at skolen begynte i Urskar hos Hans Olsen. Trolig flyttet elevene over til det nye skolehuset fra nyttår 1906. Dette skoleåret var det 15 elever ved skolen. I de første år var elevtallet svakt økende eller stabilt, men fra 1912 økte elevtallet. Høgest antall elever var det høsten 1918 med 26 elever. Elevtallet lå rundt 20 fram til 1928, da det begynte å gå raskt nedover. Hovedgrunnen var at de store barnekulls tid var over og antall barn i familiene ble mindre. Flytting fra bygda var også begynt. Selv om det ennå bodde folk på nesten alle gårdene, var det få ungdommer som etablerte seg. Høsten 1934 var det bare 3 elever i skolekretsen. Skolen ble lagt ned, og elevene i kretsen ble overført til Valnes skole.
Undervisning
Da skolehuset ble bygd hadde Valnesvatnet krets to-delt skole; nedre og øvre klasse. Barn i alle skoleår og begge klassetrinn ble undervist samtidig i samme skolestue. I de fleste timene hadde de også samme fag, men på forskjellige nivå. Skriving i ett klassetrinn ble ofte kombinert med religion eller lesing i det andre. Det ble undervist med 6 timer om dagen fra mandag til fredag, mens lørdag bare hadde de tre første timene.
Det ble undervist i kristendom, lesing, skriving, regning og sang. Kristendomsundervisningen skjedde ved bibellesning, bibelhistorie og Luthers katekismus. Lørdagens siste skoletime var bibellesning av søndaqens evangelium. Lesing skjedde fra Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet av P. A. Jensen, og senere Læsebog for Folkeskolen av Nordal Rolfsen (utgitt 1892-1895). Denne kom i bruk i distriktet omtrent da Frosmo skole ble bygd, og den ble brukt så lenge skolen var i drift. Daglig, unntatt lørdag, var det en time med «Lærebok», som omhandlet geografi og naturfag. Til skriving og regning ble det ennå i 1920-åra brukt steintavler og griffel. Skriften kunne viskes ut ved at en spyttet på tavla og tørket av med skjorteermet.
Leken i friminuttene besto vår og høst mye i å, slå ball. Gummiballer fantes ikke, så «lørvballer» ble brukt, baller hardt nøstet sammen av tøyfiIler. Om vinteren var det mye aktivitet på, snø og is, med ski i bakkene ovafor skolen og med skøyter på isen på vika.
I skoleåret 1907 -1908 hadde begge klassetrinn skole om høsten i 4 uker fra 9. september, og på ettervinteren og våren i 8 uker, delt fra 6.januar og fra 2. mai. I fradrag kom 6 skoledager; Hellige tre kongers dag, 4 reisedager til og fra skolestyrem øter og 2. påskedag.
Lærere
Selv om en hadde gått over fra omgangsskole til fast skolested, var det fortsatt strabasiøst å være lærer i Indre Sunnan Skoledistrikt, med skolehus på Seines, Valnes og Frostmo. Lærerne bodde i små rom på skolene og spiste som regel på en av nabogårdene til skolen.
Kretsen innstilte 29. desember 1904 Adolf Brodersen, Tuv, som lærer i 8. skoledistrikt, og han var trolig den første som underviste i det nye skolehuset.
Peder J. Staurset fra Yeøy, Romsdal, var utdannet ved Fjellhaug lærerskole i 1925. Han ble samme år ansatt som lærer i Valnes, Seines og Frostmo krets, og pendlet mellom skolene i disse kretsene. Han sa opp her i 1934 og fortsatte som lærer ved Hernes skole. Ottar Djupdal fra Rødøy, utdannet fra Nesna lærerskole, ble ansatt som lærer høsten 1930 i Hellevik og Seines kretser, men underviste også ved
Frostmo skole fram til den ble nedlagt i 1934. Ragna Stokland, senere Stensø, var ansatt ved Valnes skole fra høsten 1922 til nyttår 1935, da synkende barnetaII førte til sammenslåing av klasser. Hun underviste samtidig ved Frostmo skole.
Flere andre lærere underviste i enkelte år, selv om det ikke framgår at de var ansatt i skoledistriktet. Egil Antonsen underskrev karakterbok våren 1927, Sigbjørn Eriksen sommeren 1929, og Ludolf Kristoffersen i desember 1930 og våren 1931.
Etterbruk
Skolehuset spilte en viktig rolle i bygda som forsamlingshus. Oppsitterne søkte i 1934 om å, få låne skolehuset til oppbyggelige møter, og dette ble anbefalt av sogneprest og formann i skolestyret. Bodin formannskap innvilget søknaden og overdro til Hans Olsen Nordvik å føre tilsyn og kontroll med huset. Etter opphør av skolen kom det også på tale å selge huset og skolestyret hadde ikke innvendinger mot dette. Men Bodin herredsstyre, i møte 13. januar 1937, «besluttet enstemmig å meddele at huset for tiden ikke blir å avhende». Funksjonen som forsamlingshus fortsatte fram til midten av 1950-åra, da alle fastboende var flyttet fra Frostmoen. Presten holdt som regel gudstjeneste i skolehuset en gang i aret og det var andre religiøse møter. Juletrefester ble arrangert i skolehuset. Lag og foreninger som sanitets- og redningsforening, brukte huset til møter og fester.
Ottar Djupdal, som senere ble skoleinspektør i Bodin, brukte huset noen år som sommerbolig. I to brev til Bodin skolestyre i juli og august 1944 informerer han om at taket er blitt tekket med papp, never og torv, og at han selv har reparert en del vinduer. Han henviser til brev fra skolestyret om at han har tillatelse til å benytte Frosmo skolehus til evakueringssted, om nødvendig. Høsten 1944 ble en familie fra Langfjordbotn, Talvik, Finnmark, evakuert og innlosjert i skolehuset for vel ett ar.
I noen år ble huset leid ut som fritidsbolig til byfolk om sommeren, men vedlikeholdet manglet etter hvert og huset forfalt. I 1971, ble det overlatt til Ungdomslaget Fossedur på Valnes for riving. Materialene fra dette skulle brukes ved utbygging av ungdomshuset på Valnes
Kilder
1. Falkflaug, S.1994. Valnesvass bygda's skolehistorie. A4-hefte. Bodø, juni 1994. 43 s.
2. Bodin kommune. Skolejurnal for Sundenes Skoledistrikt. Begynt den lste Februar 1852. Arkiv i Nordland. Fa L0056.
3. Bodin skolestyre. Forhandlingsbog for Walnes og Walnesvaatens Kredse. 1894-1908. Arkiv i Nordland. Ab L0001.
4. Bodin skolestyre. Protokoll over læreransettelser i Bodin. 1892-1935. Arkiv i Nordland. Pa L0001.
5. Bodin skolestyre. Dagbog over skolesøgningen ved 8de læredistrikt i Bodin kommune. 1907-1934. Arkiv i Nordland.
8. Bodin herredsstyre. Forhandlingsprotokoll 18. januar 1937.
7. Opplysninger fra Olaug og Lyder Larsen F'rostmo.