Jettegrytene

Saltstraumens geologi preges av isens og vannets sterke påvirkning av landskapet over lang tid. Et resultat av disse kreftenes landforming er jettegryten.

En jettegryte er en glatt, sylinderformet fordypning i bergoverflaten som er dannet ved at en eller flere steiner og grus har slipt seg inn i berget drevet av en kraftig vannsøyle i bevegelse over lang tid.

En slik jettegryte er vanligvis dypere enn den er bred, og store jettegryter kan være flere meter dype. De er trolig dannet under forrige istid (ca. 10 000-100 000 år siden) da store mengder smeltevann formet landskapet.

Jettegrytene kunne formes ved at store elver med smeltevann, som rant på isbreens overflate, tok nye løp ned gjennom isbreen som kunne være flere hundre meter tykk. Enorme krefter ble slik konsentrert på relativt små punkter når dette vannet traff berggrunnen under all isen.

Ettersom tiden gikk ble det slipt slike jettegryter langs hele kysten av Norge som befinner seg både langt opp i fjellene og under havoverflaten.

Vi ser her en mindre jettegryte, ca 160 cm i diameter. Om du vil se større eksemplarer kan du spasere en drøy kilometer som vist på kartskissen. Der vil du kunne et par gryter, hvor den ene er vel 3,5 meter i diameter (det lille bildet).