"Løkta på Brøtt"

«IFØLGE FYRDIREKTØREN VIL FYRLYKT VED SALTSTRAUMEN ANTAKELIG BLIVET ÅPNET ILØPET AV 1904.»

Det er den eldste opplysning vi finner om løkta på Brøtt. En oljebrenner med åpen flamme i et fyrhus av metall med tre glassruter. Inne i løkta var det tilføringstank med parafin til 7 dagers brenning. Tanken var av kobber, lampehuset av messing med klart lampeglass.

Litt nedenfor løkta sto «Ollihus», et lite hus der fat med parafin var oppbevart. Det var tilsyn med løkta av Fyrvæsenet hver høst, og de hadde med nye fat med parafin til et års forbruk.

Det har ikke vært mulig å finne dokumentasjon hos Fyrvesenet på hvem som først påtok seg oppgaven som Fyrassistent eller Løktpassar ved Straumen. Den muntlige tradisjonen forteller at den første Løktpassar var Skipper Konrad Jakobsen Bakksundholmen, og han var nærmeste nabo til Løkta.

Hvor mange år Konrad hadde løkta er ukjent. Han ble utsatt for en ulykke om bord på en båt og mistet den ene foten slik at han resten av livet måtte gå med trefot og krykker. I kontrakten mellom Fyrvæsenet og Fyrlyktassistent sto det at det var assistentens plikt å skaffe etterfølger når han eventuelt skulle eller måtte fratre stillingen. Så avgjorde Fyrvesenet om de ville ansette den person som ble foreslått. Denne kontrakten var uforandret til langt utpå 1960 tallet.

Lyktepasserne fikk etter hvert også ansvar for signalmastene på Bratthammarn, og batteridrevne signallykter både på Storholmen og i Ripneshågen.

I 1957 var det kontraktfestet at ansvaret for de tre løktene skulle betales med kr. 120 pr. år. Løkta på Brøtt skulle tennes en fastsatt dato, antakelig 1. august og slukkes 30. mai. Arbeidet besto i å bære opp parafin, skifte veke og pusse lampeglass og vinduer.

Lyktene på Storholmen og i Ripneshågen gav signal året rundt. Batteriene ble skiftet en gang pr. år i slutten av august. Fyrvesenet fylte de tre oljefatene som var plassert i oljehuset, og satte også en kasse med to batterier til de to batteridrevne lyktene.

Etter hvert ble alle lyktene elektrifisert og lykterpasserne ble historie. På slutten av 1970-tallet, i forbindelse med bygging av bruene, ble det også satt opp en ny lykt på en plattform under Saltstraumbrua. Dermed var en æra forbi.