Valnesvatnets skole på Skolhusodden

FROSTMOEN

Gården Frostmo har trolig vært befolket fra begynnelsen av 1700-tallet, men de første opplysninger om folk på gårder med Valnesvatn finnes i en rapport fra 1749. ”Foged” i Salten N. Myhre og lensmann Søfren Johanssen med takstasjonmenn, takserte nyrydninger i Kongens allmenning med Valnesvatn. På Frostmoen midt på nordsida av vatnet, var det gård med to oppsittere. Jakob Monsson, blir sagt å være den som først oppryddet plassen. Naboen Tomas Pålsson var død året før og enka Karen Andresdotter dreiv bruket. Her var det bygd uthus av tømmer, mens brukerne sjøl bor i gammer. Folkene tilhørte den samiske kulturkretsen. Brukene hadde storfe, småfé, geiter og sauer og på begge bruk var det hest. Folk fra Rana og Beiarn tok etter hvert over brukene og fra ca. 1900 var det tre bruk, Nerigården, Medtigåren og Moen, som var det nyeste bruket. I 1955 var alle bruk fraflyttet.

SKOLEN

Ytre Sunnan skoledistrikt og Valnesvatnets krets, den 28. skolekrets i Bodin. Valnesvatn og Valnes, men også med Seines. Lærerne underviste i disse tre kretsene. Undervisningsmateriellet, skoletøyet, var felles for de tre kretsene, og foreldrene hadde plikt til å bringe skoletøyet fram til skolestedene. For Valnesvatn var det vanlig at «skoletøyet» ble hentet på Skolmoen og brakt tilbake dit.

Elevtallet i Valnesvatnet skolekrets økte på slutten av 1800-tallet og var de første årene av 1900 på 18 til 20 skolepliktige. Det ble vanskelig å holde skole i de små private stuene som ble leid til formålet. På kretsmøte 18. mai 1904 møtte representanter for alle gårdene i kretsen. Det ble enstemmig vedtatt å søke Bodin skolestyre om bevilgning til skolehus for Valnesvatnet skolekrets. Søknaden ble sendt uten å oppgi hvilket sted skolehuset skulle oppføres på. Som nå var det strid om lokalisering og kretsen overlot til skolestyret å avgjøre hvilket sted som var mest tjenlig for skolebygget. Representant fra en av gårdene var nok usikker på at stedsvalget falt i deres favør, og forlangte at det for ettertiden skulle være omgangsskole i bygda.

I 1905 bevilget Bodin kommunestyret kr. 960 til bygging av skolehus ved Valnesvatnet. Kommunestyret bestemte at skolehuset skulle bygges på Frostmo. Frostmoen lå sentralt i bygda og tomt til hus og lekeplass for skolebarna ble funnet på en odde ved Frostmovika, da kalt Naustnes, men som etter hvert fikk navnet Skolhusodden. Nærhet til vatnet var viktig da mye av trafikken gikk her, med båt mens vatnet var åpen og ellers på isen.

Kristian Nilsen fikk kontrakt for bygging av huset, med ferdigstilling til november 1905.¹ Huset ble bygd på steinmur i en etasje og i bindingsverk, uten isolasjon i vegger og gulv. Taket var over tro av bord tekt med never og torv. Huset inneholdt skolestue, gang og kammers / lærerværelse. Skolehuset var det minste i Bodin kommune. Læreren bodde i kammerset på skolen mens undervisningen foregikk. Et uthus inneholdt vedsjåg og do.

SKOLEVEIEN

Skoleveien for barna var imidlertid vanskelig. Gårdene lå spredt rundt vatnet, med ulendt terreng og fjellpartier mellom. Vatnet var viktigste ferdselsvei, og lettest var adkomsten når det var sikker is. Båt var også et godt framkomstmiddel, men å ro i sterk vind var heller ikke lett. I perioder men utrygg is, når vatnet låg i uføre, var det vanskelig å komme til skolestedet og det ble mye skoleskoft.

Isforholdene kunne være vanskelig i lange perioder og det ble av og til tatt store sjanser for å komme fram. Det fortelles at guttene fra Isvik skeiset på så tynn is at den bølget mot Skolhusodden lenge før elevene kom.

Da skolehuset ble bygd hadde Valnesvatnet krets to-delt skole, nedre og øvre klasse. Barn i alle skoleår og begge klassetrinn ble undervist samtidig i samme skolestue. I de fleste timene hadde de også samme fag, men på forskjellige nivå. Skrivning i ett klassetrinn ble ofte kombinert med religion eller lesing i det andre. Det ble undervist med 6 timer om dagen fra mandag til fredag, mens lørdag bare hadde de tre første timene.

Leken i friminuttene besto vår og høst mye av å slå ball. Gummiballer fantes ikke, så «lørvballer» ble brukt, baller hardt nøstet sammen av tøyfiller. Om vinteren var det mye aktivitet på snø og is, med ski i bakkene ovafor skolen og med skøyter på isen på vika.

FRAFLYTTING

1906 skoleåret var det 15 elever ved skolen. I de første årene var elevtallet svakt økende eller stabilt, men fra 1912 økte elevtallet. Høgest antall elever var det høsten 1918 med 26 elever. Elevtallet lå rundt 20 fram til 1928, da det begynte å gå raskt nedover.

Flytting fra bygda var også begynt, selv om det ennå bodde folk på nesten alle gårdene, var det få ungdom som etablerte seg. Høsten 1934 var det bare 3 elever i skolekretsen. Skolen ble lagt ned, og elevene i kretsen ble overført til Valnes skole.

Skolehuset spilte en viktig rolle i bygga som forsamlingshus. Oppsitterne søkte i 1934 om å få låne skolehuset til oppbyggelige møter, og dette ble anbefalt av sogneprest og formann i skolestyret. Bodin formannskap innvilget søknaden og overdro til Hans Olsen Nordvik å føre tilsyn og kontroll med huset.

Funksjonen som forsamlingshus fortsatte fram til midten av 1950-åra, da alle fastboende var flyttet fra Frostmoen. Presten holdt som regel gudstjeneste i skolehuset en gang i året og det var andre religiøse møter. Juletrefester ble arrangert i skolehuset. Lag og foreninger som sanitet- og redningsforening, brukte huset til møter og fester.

Ottar Djupdal, som senere ble skoleinspektør i Bodin, brukte huset noen år som sommerbolig. I to brev til Bodin skolestyre i juli og august 1944 informerer han om at taket er blitt tekket med papp, never og torv, og at han selv har reparert en del vinduer.

I noen år ble huset leid ut som fritidsbolig til byfolk om sommeren, men vedlikeholdet manglet etter hvert og huset forfalt. I 1971 ble det overlatt til Ungdomslaget Fossedur på Valnes for rivning.