Folkene på Baksundholmen

Her følger hele artikkelen fra Saltstraumboka.

03.03.202115:38 Kjell Sigurd Jørgensen

Folkene på Baksundholmen

Av Arfinn Thesen

Baksundholmen, eller Holmen som plassen het i dagligtale, er en liten landtunge eller halvøy med hav på tre sider. Boplassene som lå her var under gården Knaplund Søndre eller «Sørigården», slik omtalen var på den tiden da flere strandsittere bodde her.

I et lite geografisk område er det flere stedsnavn som tyder på at det trolig har vært bosetning her i flere århundrer. Helt frem til vår tid. Det kan se ut som stedet omtales med forskjellige navn i offentlige kilder. Her brukes navnene Baksund, Baksundholmen og Krokan litt om hverandre om tilhørigheten til folk som bodde på disse plassene. Vi ser at folk som bodde i Krokan, som ligger på sørsida av Holmtjønna, noen ganger ble skrevet til Baksundholmen i dåp, folketellinger og skifter. Bosetning i Myra og Holmbakkan ble lagt under Baksund og Baksundholmen men også Krokan.

Ganske konkret kan vi fra overleveringene vite hvor husene på Baksundholmen lå plassert fra ca. 1850 og fram til vår tid. Det samme for plassene i Krokan. Husene og plassene ble i samme familie i flere generasjoner. Ofte overtok en sønn plassen etter foreldrene. Men det kan også ha vært en datter og hennes mann.

Familiene og slektene ble flettet inn i hverandre. Noen flyttet ut av bygda og det hendte at barn av disse kom tilbake til stedet når de ble voksne. Husene lå tett, det var lavere leie for en strandsitter uten jord enn for en husmann med en jordlapp. Derfor var det lite husdyrhold på Holmen, men folk var oppfinnsomme og utnyttet ressursene rundt husene maksimalt. Noen hadde en gris, et par sauer eller ei geit. En potetåkerklarte flere å få til mellom husene.

Hvert gresstrå ble tatt vare på. Når sauene og geitene ble hentet fra utmarka på høsten var naboene nøye på at disse var bundet når de kom heim. I Holmbakkan og en del av Brøtt vokste det karve. Det var en ressurs som ble passet på. Konene plukket og tørket karven som ble brukt til te utover vinteren. Om en sau eller geit kom seg til disse plassene og forsynte seg, ble det uro i naboskapet. Det ble fortalt om to koner hvis dyr hadde ett opp karven. De måtte ro til Hennesvika, høste karve der og dele med naboer.

På plassen familiene hadde til rådighet, var det ei stue med to-tre rom og loft over og en sjå i enden av huset. Et lite stabbur og gjerne et naust. Noen av familiene på Holmen hadde bare ei stue, ikke ut hus. Bosetterne hadde stort sett slektstilhørighet på Knaplundøya og Godøya men det kom også innflyttere bl.a. fra Gildeskål, Skjerstad og Seivåg. Ved sommerfisket i Saltstraumen var det ikke uvanlig at det kom leieboere til familiene på Baksundholmen. Inderster var betegnelsen på disse. Kanskje kunne de leie et kammers, men for det meste bodde de et par måneder sammen med familien i huset og hadde ikke eget rom eller husholdning. Jens Persso i Krokan hadde hver sommer et par slektninger fra Saltdal boende i naustet et par uker. De hadde med seg høybolstere som de lå på. De kokte maten sin på ei grue de bygget opp foran naustet. Flatbrød og tørrmat hadde de også med. Folk levde av fiske både til eget bruk og det de kunne selge i Bodø eller hos handelsmennene i Kapstøa og på Straum. De produserte tran og tørrfisk for salg. Beliggenheten på Baksundholmen var ideell for fiske i Saltstraumen.

Odden er en del av Baksundholmen. Her var det to hus på 1890-tallet. Der bodde Ole Olsen fra Kvalnes i Skjerstad og kona Olina Pedersdatter fra Ripnes. De var barnløse. Oline levde de siste par årene på Gamlehjemmet i Skagen, og døde i 1915. Huset overtok kommunen, det ble solgt til Gillesvåg.

Den andre familien i Odden var Jens Hansen fra Baksund, på folkemunne kalt «Jens Gold», kona hans Pernille Jensdatter fra Røyrvasseid i Sørfold og deres tre barn. Da Pernille døde i 1896 måtte barna settes bort til naboer. Jens dødepå gamlehjemmet i Skagen i 1926. Huset ble solgt og flyttet til Kapstøa.

På Baksundholmen bodde rundt 1870:

Per Hellisso (Helgesen) født i Godøya, men foreldrene hadde flyttet dit på slutten av 1820-åra. Per og kona Sara Morrissen fra Knaplundbakkan hadde tre barn. Den eldste sønnen Hartvig overtok huset etter foreldrene. Han og kona Hartvikka Hansdatter fra Beiarn fikk syv barn, alle født i huset på Baksundholmen. De bodde der fra 1888 til ca. 1905, da kjøpte Hartvig en part på Kapstøbakkan og flyttet huset dit. Der står det ennå, ganske uforandret. Hartvig var løktpasser for løkta på Brøtt de første 10 årene i løktas historie og til ca. 1930. Han var også skipper hos handelsmann Johan Andreasen i Kapstøa.

Ole Larsen (Ol Larsso) bodde i huset etter foreldrene Lars Larsen fra Krokan og kona Beret Olsdatter fra Kapstøa. Ole var gift med Mallene Johannesdatter fra Ripnes og de hadde fem barn, En av deres sønner, Ludvig, gikk gjennom isen og druknet i Holmtjønna senhøsten 1881. Ulykken rammet også tre andre gutter fra bygda og en fra Skålbones. Huset her overtok sønnen Johan Didrik og kona Jonette Hansdatter fra Vågan, de fikk 8 barn. Mor til Johan, Mallene, bodde sammen med sønnen og hans familie i huset til hun døde i april 1900. Johan og Jonette hadde fjøs som opprinnelig sto ved siden av huset mot Odden. Det ble senere flyttet ned nærmere Holmtjønna. Johan var i Sulitjelma et par år og arbeidet der. Han var flink med hendene, smidde redskaper til husholdningen og lagde selv rokk til kona. Trengte man å få reparert redskap gikk folk til Johan Orsso på Holmen. Huset står fortsatt på samme sted, men ganske forandret nå. Bare selve stuedelen er restaurert og brukes som hytte.

En datter her var hotelleier Helma Kristine Holmen, f. 1903 d. 1983, Mo i Rana. Sønnen til Johan og Jonette, Sandrup Holmen med familie, overtok huset og bodde der til 1956. Da bygde han nytt hus oppe i Krokan og flyttet dit. Denne familien var de siste som var fastboende i Holmen. Det gamle huset ble solgt til en familie i Bodø, de har i alle år brukt huset som hytte.

Johan Hansen fra Baksund, kona Johanna Nilsdatter fra Røyrvasseid i Sørfold og deres fire barn. Et par år bodde Hartvikka, datter i huset og hennes mann Hagerup Kvalnes her. Han fungerte som hjelpelærer på Knaplund skole før de flyttet til Sulitjelma. Johan Hansen omkom i 1907 under et besøk hos datteren i Sulitjelma. Der falt han utfor en mur og døde av skadene. Huset ble leid ut, først til Olaf Sivertsen fra Hattfjelldal og hustru Signe Pedersen fra Ripnes. Så leide Karl Marvold fra Gillesvåg / Tuv huset noen år før det ble solgt til Angel og Valborg Hansen. De flyttet huset til Krokan og satte det opp på tomta der hans beste- og oldeforeldre hadde bodd. Huset står der fortsatt, bare små endringer er foretatt utvendig.

Konene til Johan Hansen, Holmen og broren Jens Hansen «Gold» i Odden var søstre, så her var familiebåndene tette.

Jakob Olsen fra Skolmoen satte opp hus på Holmen rundt 1840. Mor hans, enken Ane Katrina Isaksdatter, Skolmoen, ble gift med Moris Olsen på Knaplundbakkan. Hun var opprinneloig fra Tuv og hadde aner tilbake til Handelsmann Jesper Theis i Kapstøa. Jakob var 14 år da mora ble gift på Knaplund og han flyttet med mora til Knaplundbakkan.

Jakob giftet seg med Ingeborg Larsdatter fra Øver Knaplund. Hun var søster til bl.a. Stener Larsen i Ripnes og Inger Anna Jørgensen, Ripnes. Det ble fortalt om Ingeborg at hun fikk ansvaret for to yngre søstre da foreldrene døde. Ingeborg tok ansvaret, og satte som betingelse for å gifte seg med Jakob Olsen, at hun skulle få ta med seg begge søstrene på 11 og 8 år når hun flytter inn på Holmen. Blant slektens eldste var hun faster/ moster på Holmen ei som ble snakket om med stor respekt.

Arne Larsen, Godøy var oldebarn til Jakob og Ingeborg på Holmen. Han hadde selv vokst opp hos sin farfar Lars Jakobsen på Laukeng, eldste sønnen til Jakob og Ingeborg Olsen på Holmen. Lars på Laukeng hadde fortalt at de var direkte etterkommere etter Handelsmann Jesper
Theis i Kapstøa. Det har vist seg å være helt korrekt, en historie som var holdt i familietradisjonen helt fra Jesper Theis døde 1695 og opp til vår tid.

Jakob og Ingeborg fikk ti barn. Eldstebarnet, sønnen Lars, bosatte seg på Laukeng. Datteren Anna ble gift i Baksund med Kristian Mathisen. Det var yngste barnet, Skipper Konrad Andreas og kona Sofia Ulriksen fra Vassås i Bindal, som overtok huset på Holmen. Konrad og Sofia fikk ni barn. De bodde i huset til de døde. Konrad i 1936 og Sofia i 1943. Huset ble leid bort noen år, så ble det revet. Stabburet ble flyttet til Ripnes og satt opp som naust av sønnen Olaf Holmen, Dalen i Ripnes. Det ble gitt i gave til Saltstraumen Museum. Konrad Jakobsen var ifølge den muntlige tradisjonen den første fyrassistenten som ble ansatt ved fyrløkta på Brøtt. Han ble et par år etter utsatt for en ulykke om bord i en av båtene han var skipper på. I denne ulykken mistet han den ene foten og måtte gå med trefot og bruke krykker resten av livet. På sin eldre dager ble Jakob Olsen husket i bygda for å lage gode soplimer. Han rodde ut til Sunnan og hentet bjørkegreiner og bjørkeris, så satt han på kjøkkenet i stua på Baksundholmen og bandt soplimer til folk. Han døde hjemme i huset hos sønnen i 1892.

Styrmann og straumlos Johan Larsen fra Skjellvika i Gildeskål og kona jordmor Pernille Pedersdatter fra Seines. Rundt 1849 flyttet de fra Seivåg der de hadde en gård som Hypotekbanken tok, etter at de ikke klarte å tilbakebetale lån. De overtok et eldre hus på Baksundholmen. De hadde 6 barn. Den yngste datteren, Anna, ble født på Baksundholmen, de andre ble født i Seivåg. De hadde fjøs med noen sauer og geit. Pernille var den første jordmor i Saltstraumen vi kjenner som er nevnt i offentlige kilder. Hun betjente et stort distrikt og var avhengig av båt som transportmiddel. Ofte var det yngstesønnen Nils som rodde eller seglet henne over Saltstraumen. Ikke sjelden hendte det at en fødsel kunne ta tid, slik at hun måtte overnatte. Folk hadde lite og knapt det de trengte selv av mat og drikke, derfor hadde jordmora med seg en liten kobberkjele og kaffe. Stortørklede i ull, som kunne brukes som teppe om natten, var et vanlig ytterplagg kvinnene brukte på den tiden. Et eksemplar av dette kan sees på Saltstraumen museum.

Pernille ble også budsendt ved dødsfall eller når noen lå for døden. Da var det hun som stelte den døde og hun var med å legge den døde i kiste. Det ble fortalt om mange av hennes strabasiøse turer over Saltstraumen i dårlig vær, særlig vinterstid.

Pernille fikk et hjerneslag da hun var 66 år gammel. Hun døde i 1873, hjemme på Baksundholmen, noen uker etter. Datteren Anna, som var ugift og bodde hjemme, pleide moren til hun døde. Johan Larsen var 61 år da kona døde.  Etter fire år som enkemann giftet han seg med nabokona Sara Morison som var enke. De var begge godt tilårskommen, men Johan flyttet inn i huset hos Sara. Johans eget hus overtok sønnen Martinus, som flyttet det til Ekkerdalen i Ripnes. Der ble det noe restaurert, men satt opp slik det sto på Baksundholmen med kjøkken, et lite spiskammers, kammers, stue, tre små loftsrom og en sjåg i enden av huset. Huset sto på Ekkerdalen helt til 2014 da det ble et eierskifte, og det viste seg at det var så medtatt av alder at det måtte rives.

Johan bodde sammen med sin andre kone til hennes sønn Hartvig giftet seg og fikk familie som flyttet inn i huset. Da var han nærmere 80 år. Familiene løste det slik at han flyttet til sønnen Martinus på Ekkerdalen og Sara ble boende hos sønnen sin og hans familie. Hun flyttet med til Kapstøbakkan, og der hun døde i 1905.

Oscar Simonsen, Ripnes, fortalte at Johan Larsso hadde en gris som sto i Og lignende Larsso støa og feska mort til eia bruk. En rask og gløgg gris må det ha vært. Albert Dahl fortalte at grisen hans Johan Larsso på Holmen og monsen hans sto begge i Og lignende Larsso støa og feska mort.

Ola Pedersen fra Seines og kona Beret Persdatter fra Gildeskål. Ola var bror til jordmor Pernille som bodde i nabohuset.

Ola og Beret hadde fire døtre og en sønn. Døtrene ble gifte på Tuv, Marvold og Rønvika i Bodø. De ble opphavet til store slekter i området. Sønnen Peder Mikal var en nevenyttig kar, flink til snekkerier og treskjæring. Han ble boende sammen med mora som ble enke i 1877, til han døde i 1883 bare 35 år gammel. Peder var ugift. Beret, som var en eldre kone da sønnen døde, flyttet til datteren Ane Madsen på Inner Tuv. Der døde hun i 1891. Huset ble revet og tatt bort fra Baksundholmen ikke lenge etter at Beret flyttet.

Andreas Jensen fra Godøya og kona Johanna Fredriksdatter fra Seines, satte opp et lite hus like ovenfor fyrløkta på Brøt rundt 1875. Johanna Fredriksdatter var brordatter til Johan Larsen i nabohuset der. Paret hadde to døtre som begge flyttet fra Saltstraumen til Misvær i Skjerstad. Andreas var skomaker og fisker, han omkom på Lofoten rundt 1907. Johanna flyttet på eldre dager til en av døtrene i Misvær. Huset ble revet.

Der virker nesten utrolig for oss at bodde og livnærte seg så mange familier på dette lille området. Folk var nøysomme, de tilpasset seg naboskapet og maten hadde de utenfor døra. Straumen var full av fisk.

Mange skal takkes for historier om tida det bodde tett med folk på Holmen. Nevner noen: Elen og Johanna Jensen, Krokan, Nora Sletten, Sandrup Holmen, Albert Dahl og Oscar Simonsen.

Fritt etter hukommelsen.
Oslo mai 2016. Arfinn M. D. Thesen.

 

, click to open in lightbox