Løkta på Brøtt

Løkta på Brøtt

IFØLGE FYRDIREKTØREN VIL FYRLYKT VED SALTSTRAUMEN ANTAKELIG BLIVET ÅPNET I LØPET AV 1904.

Det er den eldste opplysning jeg har funnet om løkta på Brøtt. En oljebrenner med åpen flamme i et fyrhus av metall med tre glassruter. Inne i løkta var det tilføringstank med parafin til 7 dagers brenning. Tanken var av kobber, lampehuset av messing med klart lampeglass. Litt nedenfor løkta sto «Ollihus» et lite hus der fat med parafin var oppbevart. Det var tilsyn med løkta av Fyrvæsenet hver høst de hadde med nye fat med parafin til et års forbruk.

Det har ikke vært mulig å finne dokumentasjon hos Fyrvesenet på hvem som først påtok seg oppgaven som Fyrassistent eller Løktpassar med Straumen. Den muntlige tradisjonen forteller at den første Løktpassar var Skipper Konrad Jakobsen Bakksundholmen han var nærmeste nabo til Løkta. Hvor mange år Konrad hadde løkta er ukjent. Han ble utsatt for en ulykke om bord på en båt og mistet den ene foten slik at han resten av livet måtte gå med trefot og krykker. I kontrakten mellom Fyrvæsenet og Fyrlyktassistent sto det at det var assistentens plikt og skaffe etterfølger når han event. skulle eller måtte fratre stillingen. Så avgjorde Fyrvesenet om de ville ansette den person som ble foreslått. Denne kontrakten var uforandret til langt utpå 1960 tallet.

Etter Konrad Jakobsen ble det en tidligere nabo til Konrad som overtok vervet. Skipper Hartvig Pedersen Bakksundholmen / Kapstøbakkan. Hartvig og sønnen Magnus passet løkta i mange år. De fikk også ansvar for signalmastene på Bratthammarn. Etter Hartvik overtok Kornelius Konradsen i Myra da var det kommet batteridrevet signalløkt både på Storholmen og i Ripneshågen. Da Kornelius ble alvorlig syk 1953 overtok far Magnus Thesen i Krokan. Far hadde ansvaret for løkta på Brøtt, batteriløkta på Storholmen og i Ripneshågen i tre og et halvt år. Da ble han også syk og døde våren 1957. Etter Magnus Thesens død forsøkte mor å finne en mann som var villig å tre inn i stillingen, men ingen av naboene var villig til å påta seg det viktige og ansvarsfulle oppdraget. Sa det ble Anna Thesen selv som overtok som «Fyrassistent». Hun hadde stillingen fra 1957 til høsten 1966. Da overtok hennes bror Johannes Dinesen i Vika.

Hvor mange år han var «Fyrassistent» for løkta på Brøtt, på Storholmen og i Ripneshågen er ikke helt klart. Etter Johannes overtok Arne Johansen på Dalen oppdraget, men da var lyktene automatisert. Da mor Anna Thesen overtok ansvaret for de tre løktene mener jeg at det i kontrakten sto at betalingen var kr. 120 pr. år. Løkta på Brøtt skulle tennes en fastsatt dato mulig det var 1. august og slukkes 30. mai. Batteri løkta på Storholmen og i Ripneshågen gav signal året rundt. Batteriene ble skiftet en gang pr år i slutten av august. I løpet av sommeren kom en båt fra Fyrvesenet den fylte de tre oljefatene som var plassert i et lite hus nedenfor løkta de satte også en kasse med to batterier som skulle skiftes i Ripneshågen og på Storholmen.

Jeg var 9 år da mor overtok ansvaret for løktene. Jeg likte å være med mor til Løkta. Hun skiftet veke og brenner fylte opp parafintanken og pusset lampeglass og vinduene. Min oppgave var å bære opp to kanner med parafin fra Oljehuset nedenfor løkta. En dramatisk episode hendte en kveld på senhøsten tror det var 1958. Naboen vår Erling Pedersen kom og banket på og ropte: Anna løkta på Brøtt er svart! Vi kledde på oss i en fart mor og jeg og sprang nedover til Brøtt. Det hadde vært en liten eksplosjon alt var svart inne i løkta og lampglasset var sprengt i småbiter. Først måtte lampa tennes og den verste soten gnis av vinduene. Hjem og varme vann og tilbake med bøtter varmt såpevann så mor fikk rundvaske inne i løkta og pusset alle rutene da var det langt på natt.

Jeg syntes det var litt risikabelt når mor skulle skifte batteriet i løkta på Storholmen. Løkta var montert på berget helt ned mot havet. På høsten var det ofte sleipt og glatt på berget der. Det var tre trinn en måtte klatre opp til ei lita hylle der batteriet skulle sitte. Mor rodde over på «liggan» vi bandt robåten i løktestolpen så klatret mor opp på den lille hylla min oppgave var å klatre opp og gi henne batteriet mens hun satt på den bittelille hylla. Under oss var den mørke straumen i stadig bevegelse. Jeg tenkte alltid på onkel Jakob som druknet ved Storholmen. Så vidt jeg vet skjedde det aldri noen alvorlig ulykke med noen av løktene.

Arne Johansen på Dalen overtok oppdraget etter Johannes Dinesen. Ved fullføringen av Saltstraumbrua i 1978 ble det etablert ny, automatisert fyrlykt i brufoten. Denne driftes av Kystverket. Arne Johansen ble dermed den siste "løktpasser" ved Saltstraumen.

Skrevet fritt etter hukommelsen Arfinn M. D. Thesen Oslo 2014.

Kilder: Magnus Pedersen. Kapstøbakk, Magnus og Anna Thesen Krokan, Olaf Holmen Ripnes. Løktpassera / Fyrassistenter ved løktene på Brøtt, Storholmen og Ripneshågen.