En tragisk vinterdag ved Valnesvatnet.

Noen ganger blåser det opp til austavind kuling på vatnet, da kan det danne seg åpne hull i isen.

Noen dager før 28 januar 1930, hadde det vært en sånn kuling, men natta før var det frosset et islag over hullet, og det hadde snødd et tynt lag oppå isen.

Ned Hammerbakken kommer denne morgenen fem ungdommer fra Falkflaug. De har en skikjelke med bagasje mellom seg. Peder, eldstemann, som er 30 år, hans bror, Ivar, som er 24 år, skal begge til Lofoten på fiske. De skal være med ei sjøyte fra Nygård, og de er på vei dit, via Nordvika og Ertenvåg. Årets lofot-fiske skal være siste sesong for Ivar. Han skal flytte sørover, når han er tilbake fra fisket.

Peder og Ivar sin søster, Astrid, 28 år, og nabojentene Signe,21 år og Anne, 18 år, er også med. De skal frakte kjelken tilbake til Falkflaug, etter at bagasjen til guttene, er brakt om bord i sjøyta. Når de kommer ned på isen, tar Peder og Ivar på seg skøytene. Jentene setter seg på kjelken. Astrid sitter forrest og holder en staur, som er fast i Peder. Ivar går bak kjelken, også han holder en staur mot kjelken.

De er utenfor Rotnes, da isen plutselig gir etter. Alle havner i vannet, mens de ligger i vannet, klarer Ivar å hugge kniven fast i isen, og drar seg selv opp. Så får han opp nabojentene, og får tak i håret på søstra, og drar ho opp. Han får så opp Peder, men han er allerede død. Mulig hadde han fått et slag av kjelken, da de gikk under. Til slutt får han opp kjelken med bagasjen på.

De har truffet på et austavindshull.

På skola her på Frostmoen, er det Ottar Djupdal som har undervisning. Da hører han noen fryktelige rop og skrik. Han går raskt nedover isen til Rotnes. Jentene er våte og vettskremte, men får streng beskjed av Ivar om å gå hjem til Falkflaug.

Ivar og Djupdal legger Peder på kjelken, og frakter han til skola her. Her ligger han til han blir frakta til Saltstraumen, og stedt til hvile på kirkegården.

Skøytene som Peder hadde på seg, ble værende på skola. Etter ei tid, tok Djupdal og hang de opp i ei furu ved Rotnes. Der hang de til midt på 1980-tallet, og befinner seg nå i familiens eie.

Etter denne dagen gikk Ivar alltid med kniv på seg…

Ett år etter ulykken ble Ivar tildelt Carnegies heltefonds livreddermedalje.